Besøkende
Vi har 39 gjester her nå
Hovedmeny
Oss andre i familien



Alle

En dag på stranden.

Ett herlig sommerbilde fra stranden på hytta. Jentene koste seg ute på moloen i bølgene.

Siri ville fiske krabber dagen lang, men det var ikke altid like lett når hun fikk krabbe på kroken. Hun kastet uti snøret med blåskjell på, venntet en liten stund og vipps var det en krabbe på, og hva skjedde da?

Jo, hun hylskriker og løper rundt på brygga mens hun roper at hun har fått en krabbe på kroken. Hun er nemlig redd for krabber og at de kan klype henne. Og ikke ble det noe bedre når den redde mamma'n skulle prøve å hjelpe til. Men vi klarte det til slutt og få de opp i bøtta. Vi fikk til og med en krabbe uten klør som Siri tørte å holde som dere ser på bildet over her. Men det var bare den ene gangen også da.

Over her ligger alle "3" barna og fisker krabber. Endelig fikk Siri litt hjelp av en som ikke er redd for krabbene, men da var det ikke like spennende.

GOD SOMMER  FRA OSS TIL DERE.

 

BugRun 2010

Så var det endelig blitt juni og tid for BugRun, Scandinavias største vw-treff. Dette var noe vi hadde gledet oss til hele familien,men man kan si at helgen ble ikke helt som man hadde tenkt seg.

PÅ torsdag pakket vi alt vi skulle ha med oss inn i Mercedesen + at vi måtte låne en takboks så vi fikk med alt det gode hummøret vi hadde med. Fredags morgen kom og vi kjørte ut av gårdsplassen så tidelig som kl 06. Beregnet god tid med stopp og lek på veien. Vi kjørte halv veis føre vi stoppet på McDonalds å spiste frokost og lekte litt (strekte på beina). Vi satte oss i bilen for resten av kjøreturen, men den ble ikke like lett som første del kan man si. 

Når vi kjørte av motorveien begynte det å komme en rar lyd ette eller annet sted fra bilen. Vi klarte ikke å finne ut av det selv om vi stoppet opp til flere ganger og tok av dekk, tittet under bilen og sjekket bremsene. Menbilen ble bare værre og værre å kjøre føre vi endelig kom til en liten by som heter Motala ca 30 min kjøring fra Mantorp som vi skulle være på.  I denne byen fannt vi ett verksted AutoExperten som kunne heise opp bilen og ta en titt. Og der fannt vi ut også hva som hadde gjort denne forferdelige lyden når vi kjørte. Det var nemlig hjullagret på høyre side bak som hadde gitt seg eller rettere sagt blitt malt opp til små biter. Verkstedet kunne fikse det til uken, men det hadde ikke vi tid til. Så vi gjorde en liten Deal om at de skulle fikse det på lørdagen, koste hva det koste vill sa vi bare. Vi måtte jo ha bilen våres innen søndag.

Men, hva gjør vi resten av veien. Vi hadde jo en overfull bil med greier som vi skulle ha med på campingturen våres. Verkstedsmannen kom  med en liten bil som vi kunne få låne så lenge så vi kom oss bort på campingen og bilen han kom med var da en Peugeot 307. Jeg visste da ikke om jeg skulle le eller gråte ettersom vi har jo mye mere med oss enn hva som er plass til i den bilen tenkte jeg. Vi begynte å lasse inn i bilen og tenkte at vi fikk reise tilbake å hennte resten siden. Men tror du ikke søren meg at den lille pegueten rommer mye mere enn hva man skulle tro. (ett bilde sier mere enn tusen ord).  Vi fikk faktiskt med oss alt foruten vognen til Emrik.  

Vi kom frem, satte opp teltet og slappet av litt med gode venner. Og så kom det til kvelden og jeg var veldig spenndt på hvordan barna ville ta dette med å legge seg. Men det var ikke noe problem, Emrik la seg ned og slappet av, lekte litt, slappet av og tilslutt sovnet. Det samme gjorde Siri og ho mor, jeg sovnet selv den kvelden sammen med barna kl 22 på kvelden. Den natten ble lang alikevell da det begynte å blåse noe veldig, presseningen var på vei til å blåse av så den måtte av kl 03 på natten. Det hadde i alle fall sluttet å regne selv om det blåste småstein.

Lørdagen kom og lørdagen blåste bort kan man si.  Vi handlet litt, spiste litt lunch og prøvde å kose oss litt. Solen tittet faktisk frem på lørdagen en liten stund, men utover ettermiddagen kom regnet over oss. Det endete opp med at en stor gjeng reiste inn til Mantorp og spiste pizza. Etter det henntet vi bilen våres og det kan jeg si at var en god følelse. Lørdagskvelden ble også kort, for jeg sovnet sammen med barna kl 22 denne kvelden også og barna sov utrolig bra hele helgen.

På søndagen kom endelig solen frem og ikke blåste det så mye heller. Det ble helt enkelt riktig Bug Run vær som vi kjenner til det. Vi pakket sammen alt vi hadde og gikk en tur å tittet på bilene som stod utstillt føre vi kjørte hjemover.  Turen hjem gikk litt lettere enn turen til, bilen holdt helt hjem i alle fall.

   

 

 bugrun.com

 

Sist oppdatert (tirsdag 29. juni 2010 15:54)

 

Hipp, hipp hurra.

17 mai er en deilig slitsom dag. Våkner opp om morgenen og bare føler at stresset sniker seg på for å bli ferdig for dagen. Lage frokost, dekke border,passe på at barna ikke roter for mye,pynte kaker, passe på at barna ikke spiser opp pynten, kle på bunader og fest drakter, finne sko, finne flagg, huske flagg, pynte vogn, pynte bil, sette seg i bilen for så å gå i tog.

Når vi endelig kom oss ned i sentrum for å gå i toget begynte det så klart å regen, men det er jo ikke noe nytt med regn på 17 mai. Vi tredde på oss noen ponchoer og satte en paraply ned i vognen til barna og gikk videre. Det ble en kald og våt fornøyelse, men barna syntes det var morro og hva gjør man ikke for barna. Når toget var ferdig, bar turen hjem for å spise en bedre lunch med besteforeldre. Føre jeg og barna tok en tur til Mysen for å se på Russetoget. For i år måtte vi ha med oss det ettersom tante Caroline er russ. Men må si att russetoget ikke var så mye å skryte av lenger. Men det har litt med alle lover og regler som må følges nå mere.

Etter russetoget i Mysen var vi hos naboen (min pappa) å grillet og koste oss. Men kvelden snek seg ganske fort på og barna hadde faktiskt fått nok og ville hjem og legge seg kl 20. Etter at barna var lagt, bunader hengt opp og matpakken ferdig smurt til neste arbeidsdag så tok jeg selv kvelden rundt 21 tiden.

Nå er huset typisk "ryddet men ikke rent" etter feiring og familie så da gjenstår det bare for meg å si:

 

Gratulerer med dagen alle sammen !

Sist oppdatert (søndag 30. mai 2010 16:00)

 
Kontakt meg

Ønsker du å komme i
kontakt med meg?

Send en mail til:
camilla@trollstien.com

Dette er oss

 

Hei og velkommen til
familien Korsvold sin
hjemmeside. Vi er en
liten standar familie
på 2 barn, 2 voksne og
Marsvinet Hr. Nilsson.